Hovedtypene hydraulikkpumper

Det finnes flere utforminger av hydraulikkpumper, men de mest vanlige kan deles inn slik:

• Tannhjulspumper: Enkle rotasjonspumper med roterende tannhjul som fortrenger væsken​. Ofte brukt der man trenger en robust og rimelig løsning for moderat trykk.

• Vingepumper : Bruker roterende vinger (lameller) i et kammer for å pumpe væsken. Disse gir jevn strømning og relativt stille drift.

• Aksialstempelpumper: Har flere stempler plassert aksialt (langs en akse) i en roterende trommel. Svært utbredt i både mobile og industrielle systemer, spesielt når høyt trykk eller variabelt volumstrøm kreves.

• Radialstempelpumper: Har stempler som beveger seg radialt ut fra en senteraksel. Tåler meget høye trykk og brukes i spesialiserte applikasjoner som krever dette.

Nedenfor går vi gjennom hver av disse pumpetypene i detalj, med forklaring av virkemåte, egenskaper, fordeler, ulemper og bruksområder.

Tannhjulspumper

Hvordan de fungerer: En tannhjulspumpe er en positiv fortrengningspumpe som typisk består av to inngrepende tannhjul i et hus​. Når tannhjulene roterer, fanges hydraulikkoljen mellom tennene og pumpehuset ved inntakssiden, og væsken transporteres rundt innsiden av huset. På utløpssiden presses oljen ut når tennene på driv- og medbringerhjulet griper inn i hverandre igjen, slik at volumet mellom tennene minker​. Tette toleranser (ofte rundt 0,01 mm) mellom tannhjul og hus hindrer lekkasje tilbake​. Tannhjulspumper leverer en fast mengde væske per omdreining (fast fortrengning) og konstruksjonen er mekanisk enkel.

Tekniske egenskaper: Tannhjulspumper er vanligvis beregnet for middels trykk. Typisk kontinuerlig arbeidstrykk ligger rundt 200–250 bar, avhengig av design og størrelse. En tommelfingerregel er at vanlige utvendige tannhjulspumper har typisk maks arbeidstrykk ca. 210 bar, men noen forsterkede modeller kan nå opp mot ~310 bar (ca. 4500 psi)​. De leverer en relativt pulserende strøm (på grunn av tanninngrepet), men med høy pålitelighet. Kapasiteten (volum per omdreining) er fast, så regulering av flow må gjøres ved å variere hastigheten på drivmotoren eller ved å lede noe av flowen vekk (f.eks. over trykkventil).

Fordeler:

• Enkle, robuste og driftssikre – få bevegelige deler og solid konstruksjon gir lang levetid og lite vedlikehold​.

• Kompakte og rimelige – ofte lavere kostnad enn mer komplekse pumpetyper, både i innkjøp og vedlikehold.

• Tolerante for viskøs væske – gode til å pumpe olje med høy viskositet (f.eks. tyktflytende olje)​ og tåler en del forurensninger før slitasje inntreffer.

Ulemper:

• Begrenset trykk og ingen volumregulering: Klarer som nevnt moderate trykk, men egner seg ikke for de aller høyeste trykkene. De har fast fortrengning og kan ikke variere volumstrømmen uten ekstern regulering​.

• Støy og pulsering: Tannhjulspumper kan være relativt støyende i drift og gir en pulserende væskestrøm ettersom hver tann inngriper – dette kan gi vibrasjon og støy i systemet. Helisk/skråskårne tannhjul og bedre demping kan redusere dette noe.

• Lavere virkningsgrad ved delbelastning: Ved delvis struping av flow (f.eks. ved bypass) vil effektiviteten synke og energitap som varme øke.

Typiske bruksområder: Tannhjulspumper er blant de mest utbredte pumpeformene og brukes i en rekke mobile og industrielle applikasjoner​. Du finner dem for eksempel i hydraulikksystemene på traktorer, gravemaskiner og lastebiler, typisk for å drive tippefunksjoner, kraner eller skuffebevegelser. I industrien brukes de i enkle hydrauliske kraftenheter, løftebord, pressesystemer og andre steder der man trenger en jevn oljestrøm opp til moderat trykk. De er også vanlige i smøresystemer og andre kretsløp med oljepumping. Tannhjulspumper er førstevalget når man ønsker en rimelig og robust pumpe som “bare virker” – for eksempel i landbruksmaskiner eller enklere verktøymaskiner.

Vingepumper (lamellpumper)

Hvordan de fungerer: En vingepumpe (lamellpumpe) er en roterende fortrengningspumpe der en rotor med uttrekkbare vinger (lameller) roterer inne i et ovalt eller sirkulært kammer. Rotoren er eksentrisk plassert i kammeret, slik at vingene skyves inn og ut mens rotorens omkrets roterer mot kammerveggen. Væske suges inn gjennom innløpsporter når volumet mellom to vinger øker på innløpssiden, og væsken fanges mellom vingene (røde lameller i figuren) og husveggen​. Når rotorens bevegelse bringer vingene rundt til utløpssiden av kammeret, tvinges vingene inn (på grunn av den eksentriske plasseringen) slik at volumet minker og væsken presses ut med høyere trykk​. Resultatet er en jevn pumping av væske med lav pulsasjon.

Tekniske egenskaper: Vingepumper leverer en jevn og stabil flow med svært lite pulsering. De kan konstrueres som fast fortrengning eller med variabel fortrengning (justerbar eksentrisitet på kammeret). Trykkmessig ligger standard vingepumper gjerne i området 100–175 bar kontinuerlig. For eksempel var klassiske lamellpumper fra Vickers (serie V10/V20) rangert til ca. 172 bar maks​. En del industriella vingepumper opererer rundt 140 bar for lang levetid. Det finnes høytrykks-utgaver som kan nå opp mot ~300 bar – Eaton/Vickers VMQ-serien er et eksempel på en fast fortrengnings-vingepumpe med trykk opptil ~293 bar (4250 psi)​. Vingepumper kan ha god virkningsgrad, spesielt ved nominell driftshastighet og -trykk, men er sensitive for viskositet og forurensninger. De tåler typisk ikke like høy partikkelforurensning som tannhjulspumper – rene driftsmedier forlenger levetiden.

Fordeler:

• Stille og jevn drift: Vingepumper er kjent for lavere støynivå og pulsasjon sammenlignet med tannhjulspumper. De gir en jevn oljestrøm uten store trykkrippel, noe som kan redusere støy og slitasje i systemet. I godt vedlikeholdt tilstand kan de være svært stillegående​.

• God effektivitet ved lavt/middelhøyt trykk: De egner seg godt for lav- til middels viskøse væsker og holder jevn effektivitet i sitt optimale driftsområde. Designet gir jevn intern trykkfordeling som reduserer lekkasje og slitasje​.

• Enkel vedlikehold/overhaling: Lamellene (vingene) er ofte det mest slitasjeutsatte elementet, men de er relativt billige og enkle å bytte ut når de blir nedslitt​. Pumpens interne komponenter er godt smurt av væsken, noe som gir lang levetid ved rent fluid​.

• Mulighet for variabel fortrengning: Mange vingepumper har eksentrisk justerbart kammer (spesielt i industrielle systemer), som gjør at man kan regulere pumpens slagvolum og dermed flow. Dette gjør dem brukbare i systemer der man ønsker å justere flowen (f.eks. ved trykkkompenserte systemer i verktøymaskiner).

Ulemper:

• Følsomhet for smuss: Små partikler og urent fluid kan forårsake rask slitasje. Vingepumper krever god filtrering – det anslås at over 80 % av havarier skyldes forurenset olje​. Skitt kan gjøre at lamellene henger seg opp eller sliter ut kammerveggen.

• Begrenset høytrykksevne: Selv om det finnes høytrykksmodeller, er lamellpumper generelt ikke førstevalg for svært høye trykk. De tåler ikke ekstremt høye trykk eller store trykkstøt like godt som stempelpumper. Overbelastning kan føre til at lamellene deformeres eller at det oppstår kavitasjonsskader på pumpehus.

• Viser redusert ytelse ved svært tykkflytende væsker: Ved svært høy viskositet (f.eks. kald olje) kan vingene ha vanskeligere for å trekke seg ut og inn, noe som påvirker fylling av kammer og volumetrisk effektivitet. De er best egnet for lav- til medium viskositet.

Typiske bruksområder: Vingepumper sees ofte i industrielle hydraulikksystemer der lav støy og jevn trykk/flow er viktig – for eksempel i plaststøpemaskiner, verkstedpresser og maskinverktøy (slik som dreiebenker og fresemaskiner med hydrauliske matefunksjoner). Mange stasjonære hydraulikkaggregater i fabrikker bruker lamellpumper for å holde støynivået nede i produksjonslokalet. I mobile applikasjoner er de kanskje mest kjent som servostyringspumper i biler – personbilers servostyring og noen klimaanleggskompressorer bruker ofte små vingepumper​. Også enkelte løfteutstyr og lastebiler med behov for stillegående drift (f.eks. renovasjonsbiler om natten) kan bruke vingepumper. Samlet sett brukes vingepumper når man trenger stille, jevn hydraulikk opp til moderat trykk, og man er villig til å passe på god oljefiltrering.

Aksialstempelpumper

Hvordan de fungerer: Aksialstempelpumper er positive fortrengningspumper der flere stempler er arrangert i en sylinderblokk (rotor) i en sirkel, parallelt med pumpens drivaksel​. Stemplene beveger seg aksialt (langs sin egen lengdeakse) innenfor sylindre i blokken. For å skape pumpebevegelsen er enten sylindersblokken vinklet i forhold til drivakselen (bent-axis design) eller så har pumpen en vinklet skive – en svingskive (swashplate) – som stemplene skyver imot. I en vanlig variant med skråstilt svingskive: Når rotorblokken roterer, vil stemplene følge svingskivens vinkel. I halve rotasjonen presses stemplene inn (mot svingskiven) og presser olje ut i trykkporten; i den andre halvdelen trekkes de ut og suger ny olje inn fra innløpsporten. Ved å endre svingskivens vinkel kan man justere slaglengden til stemplene og dermed pumpens fortrengning (variabel fortrengning). Aksialstempelpumper kan også lages med fast vinkel (fast fortrengning). De finnes i to hovedkonfigurasjoner: swashplate med aksen parallell, eller bent-axis der sylinderblokken selv står på skrå og stemplene går mot et skråstilt stykke i enden. Begge utførelser oppnår samme effekt – et jevnt inntak og utløp fordelt over flere stempler i løpet av rotasjonen.

Tekniske egenskaper: Aksialstempelpumper utmerker seg med høy ytelse og fleksibilitet. De kan bygges for svært høyt trykk – standard mobil-hydrauliske stempelpumper har ofte nominelt arbeidstrykk 250–350 bar, og mange tåler topper på 420 bar eller mer​. Spesialpumper (f.eks. for vannjetting eller offshore) kan nå 1000 bar og oppover​, men i vanlige maskiner ligger maks typisk rundt 350–420 bar. De fås i et stort spenn av størrelser (fra små 1–10 cc pumper i kjøretøy til 1000 cc store pumper i industri). En stor fordel er muligheten for variabel fortrengning: ved å endre vinkelen på svingskiven kan man kontinuerlig justere flow fra 0 til 100 % av maks, uten å måtte endre hastigheten på motoren. Dette gjør det enkelt å regulere kraft og hastighet i systemet og åpner for energibesparende styringer (f.eks. lastefølende systemer). Aksialstempelpumper har generelt høy virkningsgrad, spesielt ved høye trykk, men er mer komplekse mekanisk. De krever god smøring av stempler og ren væske for å unngå slitasje på presisjonsflatene (ventilplatene, glideskoene etc.).

Fordeler:

• Høy ytelse (trykk og effekt): Disse pumpene kan levere svært høye trykk og store volumstrømmer. De er førstevalget når man trenger mye hydraulisk kraft fra en kompakt enhet. F.eks. brukes de i store anleggsmaskiner nettopp fordi de kan levere høy flyt ved 300+ bar trykk kontinuerlig.

• Variabel fortrengning og effektiv regulering: De fleste aksialstempelpumper kan utstyres med variabel slagvolum, noe som muliggjør justering av flow og trykk via pilotstyringer, regulatorer eller elektronikk. Dette gir bedre energieffektivitet – pumpen kan redusere slagvolum når behovet er lavt, i motsetning til en tannhjulspumpe som alltid pumper full mengde​. Resultatet er mindre varmeutvikling og lavere drivstoff- eller energiforbruk i systemer med varierende belastning.

• Høy virkningsgrad: God intern tetning (via hydrostatisk balanserte ventilplater og stramme toleranser) gjør at aksialpumper har høy volumetrisk virkningsgrad selv ved høye trykk. Mekanisk friksjon er moderat fordi stemplene glir jevnt og deler lasten. Totalt gir dette ofte bedre totalvirkningsgrad enn enklere pumper, spesielt ved høye trykk.

• Rask respons og styring: Moderne stempelpumper kan utstyres med servo- eller proporsjonalstyrte regulatorer for trykk og flow, som gir rask dynamisk respons. Dette er viktig i avanserte maskiner (f.eks. gravemaskiner med load-sensing hydraulikk) for å oppnå presis og hurtig kontroll av bevegelsene.

Ulemper:

• Kompleks og dyrere: Aksialstempelpumper er mekanisk mer kompliserte, med mange presisjonsdeler (stempler, ventilplate, svingskive osv.). Dette gjør dem dyrere i anskaffelse enn tannhjul- og vingepumper​. Vedlikehold eller overhaling krever gjerne spesialkompetanse, og feiljustering kan gi kostbar skade.

• Følsomme for forurensning: Små partikler eller dårlig smørende væske kan skade ventilplaten eller glideskoene som stemplene hviler på. Dermed kreves god filtrering og ren olje for å unngå slitasje og svikt. Selv små grader i oljen kan lage riper som forårsaker interne lekkasjer over tid.

• Større fysisk størrelse pr. cc ved lave trykk: Ved lave trykk finnes det enklere pumpetyper som kan være mer kompakte. Aksialpumper kommer virkelig til sin rett ved høyere trykk; bruker man dem i lavtrykksapplikasjoner kan de være “overkill” både i kost og kompleksitet.

• Støy: Selv om aksialpumper generelt er mer stillegående enn tannhjulspumper ift. kraftnivået de leverer, kan de generere høyfrekvent lyd (vinelyd) på grunn av ventilplate og vibrasjoner ved høye omdreininger. Produsenter har likevel gjort store fremskritt for å dempe støyen, f.eks. ved optimaliserte porttider og dempehull i ventilplaten.

Typiske bruksområder: Aksialstempelpumper dominerer i mobile hydraulikksystemer med høy ytelse. For eksempel har nesten alle moderne gravemaskiner, hjullastere og andre anleggsmaskiner en eller flere variable aksialstempelpumper som hovedpumpe – disse forsyner sylinderne og motorene med hydraulikkolje. Også tunge kjøretøy (som kranbiler, skogsmaskiner, mobile kraner) bruker slike pumper for å håndtere varierende belastninger effektivt. I industrien finner vi aksialpumper i hydrauliske presser, injeksjonsstøpemaskiner, miksere og annet produksjonsutstyr som krever høyt trykk og mulighet for kontrollert flow​. Mange hydrostatisk drevne kjøretøy (f.eks. gaffeltrucker, skogsmaskiner) benytter et par aksialpumper i lukket krets for drift – én som fungerer som pumpe og en som motor. Kort sagt: når man trenger mye kraft, kontroll og effektivitet, er aksialstempelpumpen ofte det naturlige valget.

Radialstempelpumper

Hvordan de fungerer: En radialstempelpumpe har, i likhet med aksialtypen, flere stempler som beveger seg lineært i sylindre. Forskjellen er at stemplene er orientert radielt rundt en sentral kam eller drivaksel, litt som eikene i et hjul. Pumpen består av en sylinderblokk eller stator med borede sylindre i en sirkel, hvor hvert stempel kan gli inn og ut radielt. En eksentrisk skive eller en kam på drivakselen presser på stemplene når akselen roterer, slik at de skyves ut og inn. Vanligvis sitter det en ytre ring (eller eksentrisk tapp) som enten trykker stemplene inn fra utsiden eller innsiden av sirkelen, avhengig av design​. Prinsippet er at når eksenteret roterer, vil hvert stempel gjennomgå en sugesyklus (trekkes tilbake og fyller sylinderen med olje) og en trykksyklus (skyves ut og fortrenger oljen ut i trykkporten) per omdreining. Alle stemplene bidrar faseforskjøvet, så pumpen gir en jevn strøm. Noen radialpumper er innvendig påvirket (olje tilføres via hul drivaksel i midten og stemplene presses utover av kammen), mens andre er utvendig påvirket (olje tilføres fra utsiden og stemplene presses innover)​. Begge varianter oppnår lignende funksjon. Radial designet tillater at man kan segmentere flowen fra hver stempel separat om ønskelig, eller kombinere dem.

Tekniske egenskaper: Radialstempelpumper er kjent for å tåle ekstremt høye trykk. Konstruksjonen med korte, tykke stempler rundt omkretsen og et robust hus gjør at man kan oppnå trykk i området 350–700 bar uten store problemer. Mange industrielle radialpumper er f.eks. spesifisert til 700 bar maks driftstrykk. De finnes både som fast fortrengning og med mulighet for variabel fortrengning (f.eks. ved å justere eksentrisiteten på ringen som presser stemplene). Volumstrømmen kan også deles opp – noen design har flere utløpsporter, slik at ulike stempler forsyner ulike kretser (flere pumper i én). Radialpumper har typisk høy volumetrisk effektivitet ved høyt trykk og lav hastighet, men de kan ikke kjøres like høy rpm som aksialpumper (de er ofte begrenset til moderate hastigheter, f.eks. 1500–1800 o/min, siden sentrifugalkraften påvirker stemplene). De er robust bygd, gjerne med støpejernshus, og har høy egenvekt pr. ytelse. På grunn av mange sylindre rundt sirkelen kan de gi svært jevn flow (spesielt ved mange stempler).

Fordeler:

• Svært høy trykkapasitet: Radialstempelpumper utmerker seg der man trenger ekstremt høyt trykk. De kan levere 500–700 bar kontinuerlig​, noe som overgår de fleste andre pumpetyper. Dette er ideelt for applikasjoner som krever stor kraft i små sylindere (f.eks. verktøy for rørbøying, boltspenningsutstyr, høytrykksverkstedspresser).

• Robust og pålitelig konstruksjon: Designet tåler støt og belastninger godt. Stemplene er symmetrisk fordelt, noe som gir god mekanisk balanse. Slitasje fordeles jevnt, og med riktig vedlikehold har radialpumper lang levetid selv i harde driftsmiljøer. Mange radialpumper er også forurensningstolerante sammenlignet med aksialpumper, fordi de har større klaringer for fluidstrøm (men god filtrering er likevel viktig).

• Mulighet for flere uttak: I noen radialpumper kan flow fra hver stempel tas ut separat og brukes til forskjellige formål (flere kretser). Dette kan forenkle systemdesign ved at én pumpe kan fungere som flerkrets pumpe. For eksempel kan en 6-stempels radialpumpe levere tre par med parallelle flow-utganger.

• Lav pulsasjon og jevn gange: Med mange stempler rundt hele 360° vil overlappet i pumpeslagene gi en jevn væskestrøm med lav trykkrippel. I tillegg er mange radialpumper relativt støysvake forutsatt at de går med lav til moderat hastighet (Moog sine industrielle radialpumper er kjent for lavt støynivå i maskiner​

Ulemper:

• Større og tyngre pr. levert effekt: Radialstempelpumper er ofte bulkete og tunge i forhold til aksialpumper med tilsvarende flow. De tar mer plass og kan komplisere installasjon i trange rom. Derfor brukes de sjelden i vanlige mobile maskiner hvor vekt/plass er kritisk, med mindre trykkkravene tvinger det.

• Kostbar og kompleks: Disse pumpene produseres i mindre volum og med presisjon, noe som gjør dem dyre. Variabel-versjoner krever avanserte mekanismer for å justere eksenter, og få produsenter tilbyr dette. Ofte er det enklere å bruke to aksialpumper enn én radial når kostnad vurderes – radialpumpen forsvares primært av trykkkravet.

• Begrenset hastighetsområde: Mange radialpumper kan ikke operere ved svært høye omdreiningstall fordi store sentrifugalkrefter på stemplene og økt slitasje blir en faktor. Dette gjør dem mindre egnet for motorer med høy RPM. Optimalt kjøres de ofte av motorer med 1500 o/min (50 Hz el-motor) i industri eller via girreduksjon fra en forbrenningsmotor.

• Vedlikehold og reparasjon: Skulle det oppstå slitasje eller skade, kan service være krevende. Det kan være vanskeligere å finne reservedeler og kompetanse, da radialpumper er mindre vanlige. Feilsøking kan være tidkrevende, spesielt på eldre pumper uten moderne diagnose.

Typiske bruksområder: Radialstempelpumper brukes der man trenger svært høyt trykk eller spesielle egenskaper som de andre pumpene ikke gir. Et klassisk eksempel er i verktøymaskiner og presser: Mange hydrauliske verktøyklemmer, metallformingspresser og sprøytestøpemaskiner benytter radialpumper (f.eks. Moog RKP) for å oppnå høy kraft med presis kontroll​. I testbenker for komponenter, f.eks. trykktesting av rør og ventiler, er radialpumper populære fordi de kan generere nødvendig høyt trykk. Også i flysimulatorer og annet testutstyr der man trenger rask respons og høyt trykk, har radialpumper vært brukt. Noen mobile applikasjoner som gruvedrift- og bergboremaskiner kan ha radialpumper for å drive redskap som krever ekstremt trykk (f.eks. hydrauliske boltepistoler). Men i mobile maskiner er de generelt sjeldne; der dominerer aksialpumper med høyt trykk-med-høy-flow. I dag finner man radialstempelpumper hovedsakelig i industrielle høytrykksaggregater hvor robusthet og trykk er viktigere enn størrelse, for eksempel i systemer for injeksjonsstøping og metallforming

.

Oppsummering og valg av riktig pumpe

Vi har sett at hver pumpetype har sine unike styrker og svakheter. Tabellen nedenfor oppsummerer noen nøkkelpunkter:

Hvordan velge riktig pumpe? Man bør ta utgangspunkt i behovene til systemet og prioritere etter følgende faktorer:

• Trykkkrav: Hva er maks arbeidstrykk i systemet? For trykk under ~200 bar kan tannhjul eller vingepumpe være tilstrekkelig. Mellom 200–350 bar er aksialstempel ofte et godt valg. Over 350 bar peker det mot aksial (høyytelse) eller radialstempelpumpe avhengig av flowbehov. Husk å ha margin til peak-trykk – f.eks. ved 250 bar kontinuerlig drift er en 350 bar-klassifisert aksialpumpe passende.

• Flow og hastighet: Trengs det stor volumstrøm? Aksialstempelpumper finnes i størrelser for svært høy flow (hundrevis av liter/min). Tannhjulspumper kan parallellkjøres (flere sekjoner) for økt flow. Vingepumper finnes også i tandem for større flow. Om pumpen skal drives av en hurtiggående motor, sjekk pumpens maksimale turtall – tannhjul tåler generelt høye RPM, aksial noe lavere, radial lavest.

• Kontrollerbarhet: Skal flow eller trykk kunne reguleres nøyaktig og kanskje spare energi? Da er variabel pumpe nyttig. Aksialstempel med lastfølende regulator eller elektronisk kontroll er velprøvd for dette​. Digitale pumper eller servodrevne pumper gir enda bedre kontroll og effektivitet, men er dyrest. I enklere system med fast behov kan en pålitelig fast fortrengningspumpe være bedre (færre ting som kan feile).

• Støy og jevnhet: I et verkstedmiljø med operatører nært utstyret kan støysvak drift være viktig. Da vil vingepumper eller radialstempelpumper (lav hastighet) ofte være foretrukket. I kjøretøy kan motorstøy overdøve pumpestøy, så der er det sjeldnere et avgjørende kriterium – tannhjulspumper brukes f.eks. i traktorer til tross for noe støy. For applikasjoner som krever jevn bevegelse uten puls (f.eks. servostyring, presisjonsmaskiner), er lamell- eller stempelpumper best.

• Væsketype og renhet: I systemer med potensielt forurenset olje (f.eks. terrengkjøretøy som ikke får perfekt vedlikehold) kan en robust tannhjulspumpe være mer tilgivelig. I finindustri med strenge renhetskontroller kan man utnytte fordelene til mer avanserte pumper. Er væsken svært tyktflytende, vil tannhjul/spalter klare det bedre enn lameller som kan kile seg.

• Økonomi: Kostnad er alltid en faktor. Tannhjulspumper er rimelige og lever ofte opp til forventningene i enklere systemer. Det gir mening å “ikke skyte spurv med kanoner” – altså ikke velge en dyr variabel stempelpumpe hvis en enkel tannhjulspumpe duger. På den andre siden: en dyrere, effektiv pumpe kan spare driftskostnader (energi, mindre nedetid) over tid. Beregn på totaløkonomien for maskinen.

Konklusjon: Hver pumpetype har sitt bruksområde der den skinner. Tannhjulspumpen er arbeidshesten for det enkle og robuste; vingepumpen er den stillegående samarbeidspartneren for moderate oppgaver; aksialstempelpumpen er den kraftige og smarte allrounderen for tunge løft; radialstempelpumpen er spesialisten for ekstremt trykk; og de nye digitale og elektrohydrauliske løsningene er spydspissen for effektivitet og presisjon. Ved valg av pumpe må man balansere kravene til ytelse, kontroll, støy og kostnad. For en mobil maskin med varierende belastning vil en variabel aksialstempelpumpe typisk gi best kombinasjon av kraft og effektivitet. I en stasjonær installasjon med jevnt middels trykk kan en rimelig vingepumpe eller tannhjulspumpe være ideell. Og for en høytrykks spesialjobb finnes radialpumper som kan levere det nødvendige.

Ved å forstå de ulike pumpetypenes egenskaper – slik denne artikkelen har gjennomgått – står man bedre rustet til å spesifisere riktig hydraulikkpumpe for produktet eller systemet sitt. Riktig valg av pumpe gir et driftsikkert, effektivt og godt presterende hydraulikksystem som møter behovene på en optimal måte.​