Valg av metode er viktig fordi det påvirker hvor nøyaktig forspenningen blir, hvor raskt jobben kan utføres, kostnaden for utstyret, samt sikkerheten for operatøren. En riktig valgt strammemetode kan forhindre dyre feil i kritiske sammenføyninger og sikre en mer effektiv arbeidsprosess.

Hvordan fungerer de?

Hydraulisk muttertrekker (momenttrekker)

En hydraulisk muttertrekker virker ved å vri rundt mutteren for å stramme bolten ved et definert moment. Verktøyet drives av en høytrykkspumpe (ofte ~700 bar) som får en hydraulisk motor/sylinder i trekkeren til å rotere mutteren trinnvis. Når mutteren dreies, strekkes bolten litt etter litt på samme måte som når man bruker en vanlig momentnøkkel – men i industriell skala trengs mye høyere kraft. Det er verdt å merke seg at det aller meste av energien som legges inn går tapt i friksjon: kun ca. 10–15% av påført moment går med til å strekke bolten, mens 85–90% brukes til å overvinne friksjon i gjenger og under mutterhode​. Dette gjør at nøyaktigheten i faktisk boltstrekk kan variere med smøring og overflateforhold. Likevel er hydrauliske muttertrekkere meget utbredt for store bolteforbindelser – f.eks. på rørflenser i olje/gass – fordi de er relativt enkle i bruk og betydelig kraftigere enn manuelle momentnøkler​. Under tiltrekking må muttertrekkeren alltid ha et anleggspunkt for reaksjonsarmen slik at det motsatte momentet tas opp trygt og ikke skader omkringliggende utstyr.

Hydraulisk boltspenner (tensioner)

En hydraulisk boltspenner fungerer etter et annet prinsipp. I stedet for å vri mutteren for å oppnå strekk, griper boltspenneren tak i den delen av bolten som stikker opp over mutteren og drar bolten aksialt (rett opp) ved hjelp av en innebygd hydraulisk sylinder​. Når bolten strekkes, løftes mutteren litt fra flensen. Deretter strammes mutteren ned igjen (for hånd eller med en liten nøkkel) mens bolten holdes i strukket posisjon, før trykket slippes av tensioneren. Når trykket er borte, vil boltens elastisitet forsøke å trekke seg sammen igjen, og dermed oppstår en permanent forspenning/klemkraft i forbindelsen idet mutteren nå sitter stramt​. Prosedyren foregår typisk i fire trinn: (1) monter tensioneren på bolten, (2) apply hydraulisk trykk for å strekke bolten, (3) skru til mutteren mot flensen, og (4) slipp trykket og fjern tensioneren​. Fordi man eliminerer friksjon i selve strammingen, kan man oppnå et svært nøyaktig og jevnt boltstrekk. Ofte benyttes flere boltspennere samtidig på en flange, slik at mange bolter strekkes parallelt. Dette gjør at jobben går raskere enn med muttertrekkere (flere bolter kan forspennes om gangen) og at man unngår såkalt “kryss-prat” der tiltrekking av én bolt påvirker naboboltene​.

Når skal du bruke muttertrekker?

Hydrauliske muttertrekkere egner seg i utgangspunktet i de fleste boltesammenføyninger der man har nok klaring rundt mutterhodet for å få på verktøyet. Typiske bruksområder er middelstore flenser, maskinmontasje, strukturelle forbindelser og vedlikeholdsoppgaver der presisjonskravene ikke er ekstreme. Hvis boltene ikke er svært store eller applikasjonen ikke krever absolutt maksimal presisjon, vil en muttertrekker som regel være det mest praktiske og rimelige valget. Verktøyet er fleksibelt og kan brukes på mange forskjellige størrelser ved å bytte pipe eller kassett, og det krever generelt mindre spesialtilpasning enn boltspennere. I tillegg er momenttrekking en kjent og enkel metode som de fleste mekanikere har erfaring med. Som et resultat anses muttertrekking som en mer kostnadseffektiv, allsidig og brukervennlig løsning for boltstramming enn tensioning​, spesielt for rutinemessige jobber og mindre kritiske sammenføyninger.

Fordeler med muttertrekker:

• Krever mindre investering i utstyr enn boltspennere​ (en muttertrekker og pumpe er rimeligere enn et sett med tensionere for samme boltstørrelser).
• Enklere oppsett og bruk: få tilpasninger behøves – man trenger kun riktig størrelse pipe eller lavprofil-kassett, og man er klar til å stramme.
• Tidsbesparende for få bolter: for applikasjoner med et begrenset antall bolter eller der man må ta én og én bolt uansett, er det raskt å flytte en muttertrekker fra bolt til bolt.
• Allsidig og fleksibel: Samme verktøy kan brukes på mange ulike applikasjoner, og moderne muttertrekkere er robuste og pålitelige nok for daglig bruk i tøffe miljøer.

Ulemper med muttertrekker:

• Mindre nøyaktig forspenning: Grunnet friksjon og variasjoner i gjenger/muttere kan faktisk boltstrekk variere ±30% rundt målverdien​. Selv med kalibrert verktøy og riktig smøring oppnår man sjelden bedre enn ±15% konsistens bolt til bolt​. Dette kan være utilstrekkelig for svært kritiske forbindelser.
• Tregere for mange bolter: Når mange bolter på f.eks. en stor trykkflens skal strammes, må man vanligvis bruke et mønster i flere runder. Dette er timekrevende siden hver bolt påvirker de andre, og man må gå flere ganger rundt.
• Reaksjonskraft og ergonomi: Muttratrekkeren må ha en reaksjonsarm mot noe solid, og store verktøy kan være tunge å håndtere. Feil plassering av reaksjonsarmen kan skade utstyr eller utgjøre en klemfare for operatøren.
• Begrensninger i plass: Selv om det finnes lavprofil muttertrekkere, kan ekstremt trange steder gjøre det vanskelig å få plass til verktøyet rundt mutteren, spesielt hvis boltendene er lange (da kan tensioning noen ganger være bedre).

I praksis velger man muttertrekker fremfor boltspenner når bolteskjøten ikke krever den aller høyeste grad av presisjon i forspenningen, eller når utstyrsbudsjettet og tilgjengelig kompetanse tilsier en enklere løsning. Et godt eksempel er vanlig flensearbeid i prosessindustrien: her er hydrauliske momenttrekkere standard fordi de gir tilstrekkelig presisjon og er enkle å bruke for vedlikeholdspersonell. Også når boltene ikke har gjende som stikker langt ut (få gjengervinninger fri over mutteren), er muttertrekker eneste mulighet, ettersom en tensioner trenger noe fri bolt å gripe i.

Eksempler på muttertrekkere: Enerpac tilbyr en rekke hydrauliske muttertrekkere for ulike behov. Deres S-serie (firkantdrift) og W-serie (lavprofil-kassetter) regnes som high-end verktøy for krevende brukere, med høy holdbarhet og rask kassettbytte​. For maksimal allsidighet finnes modulære systemer som RSL-serien og den aluminiumskonstruerte HMT-serien, som kan bygges om mellom lavprofil og firkantdrift etter behov​. Har man et stramt budsjett eller behov for redusert vekt, finnes også lettere alternativ: f.eks. DSX-serien i aluminium, som er utviklet for enklere håndtering og tryggere bruk i høyden, og et godt valg for kostnadsbevisste kunder med moderat bruksmønster​.

Når skal du bruke boltspenner?

Hydrauliske boltspennere (tensionere) brukes gjerne på større bolter, kritiske forbindelser og i situasjoner der nøyaktig og jevn forspenning er avgjørende. Typiske bruksområder er høytrykkssystemer, subsea-utstyr, vindturbiner, kraftverksturbiner, og andre anlegg der selv små lekkasjer eller boltstrekk-avvik kan få store konsekvenser. I slike tilfeller kan momenttrekking bli både upraktisk og risikabelt: for eksempel vil store boltede flenser (som på en 26" høytrykksrørledning eller i en dampturbin) kreve ekstremt høye moment som presser metoden til yttergrensene. Da gir boltstrekking en mer kontrollerbar måte å oppnå nødvendig klemmekraft. Også der boltene er svært lange (f.eks. forankringsbolter) eller i roterende utstyr med stempler/sylindere, foretrekker man tensioning, siden torsjonskrefter fra momenttrekking kan være uheldige på lange elementer​. Generelt bør man bruke boltspennere når forspenningsnøyaktigheten er kritisk, boltdiameteren stor, eller man vil stramme mange bolter samtidig på en effektiv måte.

Fordeler med boltspenner:

• Høy presisjon: Boltspenning gir typisk forspenning med kun ±10% avvik​, altså langt jevnere og mer repeterbart enn momenttrekking. Friksjonseffekter elimineres i stor grad, så man oppnår mer konsistent klemkraft bolt for bolt. Dette er essensielt i f.eks. nukleære applikasjoner og andre kritiske flenser​.
• Jevn fordeling av last: Ved å stramme flere bolter parallelt unngår man at én bolt midlertidig tar all lasten mens de andre fortsatt er løse. Man kan oppnå en svært jevn lastfordeling rundt en flange, noe som bedrer tettheten og levetiden til pakninger og bolter​.
• Raskere stramming på mange bolter: Med riktig oppsett kan man montere tensionere på alle (eller en andel av) boltene og dra til samtidig. Dette kan drastisk redusere tiden det tar å forspenne en stor bolt sirkel, siden man slipper mange runder med kryss-mønster som ved momenttrekking​.
• Ingen sideveis reaksjonsmoment: All kraft går aksialt i bolten. Det betyr ingen behov for reaksjonsarm som må finne anlegg, og mindre risiko for sidekrefter som kan skade utstyr eller gi farlige klemsteder for hendene.
• Bedre for meget store bolter: For svært grove gjengediametre (f.eks. M100 og oppover) er hydraulisk tensioning ofte eneste praktiske løsning. Momentnøkler for slike størrelser blir enorme og upraktiske, mens en spesialtilpasset tensioner kan håndtere lasten relativt smidig.

Ulemper med boltspenner:

• Høyere kostnad og mer komplisert utstyr: Et tensioning-system krever typisk flere strekkhoder (for å dekke ulike boltstørrelser eller brukes samtidig), samt ultra-høytrykkspumper. Investeringskostnaden er vesentlig høyere enn for en muttertrekker​. I tillegg må man ta hensyn til mange faktorer (boltdiameter, stigning, mutterhøyde, tilgjengelig gjengelengde osv.) for å velge riktig tensioner for jobben​.
• Krever tilstrekkelig bolt som stikker ut: En boltspenner trenger vanligvis noen gjengelengder som stikker opp over mutteren for å feste trekkehylsen. Hvis bolten er for kort (mutter flush med toppen), kan man ikke bruke tensioner​
  uten å bytte bolten. Dette begrenser bruken på visse standardbolter og konstruksjoner.
• Plassbegrensninger mellom bolter: Tensionere har en viss diameter, og på flenser der boltene står meget tett, kan det være umulig å montere tensionere på alle bolter samtidig. I verste fall må man forspenne annenhver bolt i etapper, som delvis spiser opp noe av tidsfordelen. Man må da følge en sekvensiell strammerekkefølge liknende momenttrekking, om enn med færre runder​.
• Mer opplæring og sikkerhetsfokus: Å bruke boltspennere krever spesialkunnskap. Operatørene må være trent i korrekt bruk, da feil oppsett eller overtrykk kan være farlig. Arbeidstrykket er ofte langt høyere (690–1500 bar) enn for hydrauliske muttertrekkere​, noe som krever utstyr i topp stand og nøye prosedyrer for å unngå ulykker.
• Tungvint for få eller små bolter: Dersom man kun skal stramme et lite antall bolter, kan oppsett og kalibrering av tensionere ta lengre tid enn selve strammingen. For bolter under en viss størrelse vil tensioner-metoden dessuten ikke være praktisk eller tilgjengelig, så momenttrekking dekker et bredere spekter i nedre enden.

Som tommelfingerregel velger man boltspenner der kvaliteten på forspenningen trumfer alle andre hensyn – f.eks. i høyenergimaskineri, trykkbeholdere, eller store strukturer der man ikke har rom for avvik. Et klassisk eksempel er boltene som holder sammen et dampturbinhus: de er få, svært store og må strammes helt jevnt for at tetningene skal holde. Her er tensioning ofte eneste farbare vei. Et annet eksempel er undervannsinstallasjoner; dykkere som skal stramme bolter på havbunnen, kan gjøre dette raskere og mer pålitelig med boltspennere som trekker alt jevnt, fremfor å fomle med store muttertrekkere under vann.

Eksempler på boltspennere: Enerpac har utviklet forskjellige serier boltspennere for ulike bruksområder: På vanlige overflate-applikasjoner benyttes GT-serien (”General Tensioners”) – en toppside boltspenner som kan påføres én og én eller flere bolter samtidig for jevn forspenning​. For applikasjoner som krever ekstra høy last (f.eks. kompaktflenser i offshore-industrien) finnes HM-serien (HydraMax), som opererer med ultrahøyt trykk (opptil 1500 bar) og leverer ~30% høyere strekkraft enn tradisjonelle tensionere, nok til de mest krevende boltene​. Til undervanns bruk har Enerpac AquaJack-serien, spesialkonstruerte tensionere for dykkeroperasjoner. AquaJack-enhetene er kompakte, med lang stempelgang og et unikt “split nut” design som gjør dem lette å plassere selv med begrenset sikt og muliggjør rask montering på lange bolter eller skadde gjenger​. I kraft- og vindindustrien benyttes ofte PGT-serien, kalt Power Generation tensionere, som er designet for boltene i vindmøllefundamenter samt steam- og gassturbiner. Disse verktøyene har en rekke produktivitetsfremmende funksjoner – for eksempel automatisk stempeltilbaketrekning, telleverk for antall sykluser, og ekstra korrosjonsbeskyttelse – alt for å sikre rask, sikker og nøyaktig forspenning i kritiske situasjoner​.

Oppsummering

Valget mellom muttertrekker og boltspenner koker ned til kravene i jobben og ressursene tilgjengelig. Dersom presisjon og lastkontroll er avgjørende, vil en boltspenner ofte være best – den gir høyere nøyaktighet (typisk ~10% boltstrekk-varians mot ~30% for moment)​ og mulighet for jevn, samtidig stramming av flere bolter. I mindre kritiske eller mer rutinepregede oppgaver der et visst avvik kan tolereres, er en muttertrekker som regel tilstrekkelig og langt mer kostnadseffektiv. Budsjettet spiller en rolle: har man ikke anledning til å investere i dyrt tensioner-utstyr, kommer man langt med en god hydraulisk muttertrekker​. Man må også vurdere praktiske forhold – for eksempel om det er nok plass og fri boltende til å bruke tensionere, eller om man har personell med riktig kompetanse til å operere utstyret forsvarlig​. På den annen side kan det å kutte hjørner på kritiske boltesamlinger straffe seg dyrt i lengden hvis det fører til lekkasjer eller havarier​. Generelt bør man velge muttertrekker for fleksibilitet, enkelhet og pris, men velge boltspenner for maksimal presisjon, flerbolts forspenning og de aller viktigste applikasjonene der man “ikke har råd til å feile.” Ved å veie krav til presisjon, antall bolter, tilgjengelig plass, sikkerhet og kostnad opp mot hverandre, kan man finne den metoden som gir den mest pålitelige og effektive boltstrammingen for sitt formål.