1. Definer formålet med akkumulatoren

Før du velger størrelse, må du avklare hva akkumulatoren skal brukes til:

• Energilagring: Skal den levere ekstra hydraulisk energi ved behov?
• Trykkdemping: Skal den absorbere trykksvingninger og redusere pulseringer?
• Nødstrømforsyning: Skal den sørge for drift ved strøm- eller pumpesvikt?
• Volumkompensering: Skal den utligne temperaturrelaterte volumendringer?

Forskjellige bruksområder krever ulike beregninger for å finne riktig volum.

2. Velg riktig akkumulatortype

Ulike akkumulatortyper har ulike volumkapasiteter og responsrater:

• Blæreakkumulator: Rask respons, egnet for trykkdemping og pulseringskontroll
• Stempelakkumulator: Egnet for store volumer og høyt trykk
• Membranakkumulator: Kompakt løsning for små volumer og lavere trykk

3. Ta hensyn til sikkerhet og effektivitet

For å sikre driftssikkerhet og forlenge levetiden til akkumulatoren, bør du:
✅ Dimensjonere akkumulatoren litt større enn minimumskravet for å kompensere for gasslekkasje og temperaturvariasjoner
✅ Velge et arbeidstrykk som gir tilstrekkelig ytelse uten å overstige systemets maksimale trykk
✅ Sørge for riktig pre-trykk for å unngå skade på blære eller membran

4. Eksempler

Eksempel for energilagring

Formål: Akkumulatoren skal lagre energi for å kompensere for pumpesvikt eller dekke kortvarige topper i energibehovet.

Steg for steg:

1️⃣ Bestem væskevolumet (Vf): Hvor mye olje må lagres for å dekke energibehovet?

2️⃣ Definer trykkgrenser:

   - P1 = Maksimalt systemtrykk (bar)

   - P2 = Minste trykk før akkumulatoren leverer energi (bar)

   - P0 = Pre-trykk (≈ 0,9 × P2)

3️⃣ Beregn akkumulatorvolumet (V0):

   V0 = Vf / ((P1 / P2) - 1)

4️⃣ Velg type: Stempelakkumulator anbefales for store energilagringsbehov, mens blæreakkumulator kan brukes for mindre behov.

5️⃣ Velg en akkumulator med litt høyere volum enn beregnet for sikkerhetsmargin.

Eksempel for trykkdemping

Formål: Akkumulatoren skal absorbere trykkstøt og redusere pulseringer i systemet.

Steg for steg:

1️⃣ Analyser trykksvingningene: Hva er maksimale og minimale trykkverdier?

2️⃣ Definer trykkgrenser:

   - P1 = Maksimalt systemtrykk (bar)

   - P2 = Minimumstrykk før akkumulatoren reagerer (bar)

   - P0 = 60–80 % av P2 for optimal demping

3️⃣ Beregn akkumulatorvolumet:

   V0 = Vf / ((P1 / P2) - 1)

4️⃣ Velg type: Blæreakkumulator anbefales, da den har rask respons og god pulseringsdemping.

5️⃣ Sørg for at akkumulatoren er riktig montert for maksimal effekt.

Eksempel for nødstrømforsyning

Formål: Akkumulatoren skal kunne drive systemet i en viss tid ved strøm- eller pumpesvikt.

Steg for steg:

1️⃣ Definer nødvendig driftstid: Hvor lenge må systemet fungere uten pumpe?

2️⃣ Bestem væskemengde (Vf): Hvor mye væske kreves for nødoperasjonen?

3️⃣ Definer trykkgrenser:

   - P1 = Normal systemtrykk

   - P2 = Laveste trykk før nødmodus stopper

   - P0 = 90 % av P2

4️⃣ Beregn akkumulatorvolumet:

   V0 = Vf / ((P1 / P2) - 1)

5️⃣ Velg type: Stempelakkumulator anbefales for høy kapasitet og stabilitet.

Eksempel for volumkompensering

Formål: Akkumulatoren skal kompensere for volumendringer forårsaket av temperaturvariasjoner eller termisk ekspansjon.

Steg for steg:

1️⃣ Beregn volumendringene (Vf): Hvor mye væske ekspanderer eller trekker seg sammen ved temperaturvariasjoner?

2️⃣ Definer trykkgrenser:

   - P1 = Høyeste trykk ved varmeste temperatur

   - P2 = Laveste trykk ved kaldeste temperatur

   - P0 = 80–90 % av P2

3️⃣ Beregn akkumulatorvolumet:

   V0 = Vf / ((P1 / P2) - 1)

4️⃣ Velg type: Membranakkumulator er ofte best for små systemer, mens blæreakkumulator brukes for større volumendringer.

Trenger du hjelp med valg og dimensjonering av en akkumulator? Kontakt oss for rådgivning og skreddersydde løsninger!